Hvorfor Gud må eksistere!

Forskere diskuterer ofte: Hvorfor er vi her, Når begynte universet og hvordan ble universet til. I Bibelen står det klart og tydelig: I begynnelsen skapte Gud... etc
Vi som kristne tror at Gud er Allmektig, noe som da vil si at Gud, som står bak alt, ikke er avhengig av naturlovene. En Gud som ikke er avhegig av tid, rom eller masse. Vi er en leireklump, han er pottemaker. Bare fordi vi er avhengig av leire for å eksistere, betyr ikke det at Han er det.
Mange mennesker kan ikke godta at Gud har skapt universet, og i sin søken etter en forklaring på det overnaturlige, søker de hen til teorier om en skapelse skjedd på grunnlag av naturlover vi ser rundt oss. Eksempelvis gravitasjon, strålinger, avstander og ikke minst tid. De kan ikke godta at Gud har skapt universet fordi vi kristne sier: Gud har alltid vært til (Hvor igjen jeg vil henvise til det at Gud ikke er avhengig av tid, i det han sier i Bibelen, Jeg ER.) En populær teori er derfor Big Bang teorien, Hvorav Gasser (som det ikke finnes noen forklaring på hvor kom fra) eksploderer, for så å kaste partikler utover universet, disse partiklene samlet seg i hverandre og dannet etterhvert planeter og stjerner. Og fra dette igjen var det en liten planet som vi kaller tellus, som av en underlig grunn skulle komme i en så perfekt bane rundt solen at temperaturen var perfekt for å skape liv. (En liten bisetning er jo da: fra hvor/hvem kommer naturlovene?) Og ikke nok med at det var perfekt temperatur, neida, vi var så heldige at vi hadde perfekt mengde med forskjellige gasser i atmosfæren at vi fikk visst vann i tillegg, trær begynnte visst å vokse de også, frødde seg selv tydeligvis. og midt i all denne myriaden av vekst som oppstod fra denne eksplosjonen, fra gassene som ingen vet hvor kom fra, tror du ikke det oppstod organismer...etc
Dere ser sikkert hvor jeg vil hen. Så kommer det store spørsmålet, hva er det som gjør Big Bang teorien troverdig? Hvorfor ikke bare tro at En allmektig Gud, en skaper stod bak vår tilværelse? Hvorfor tro på tilværelse ved hjelp av en hurtig ekspansjon, når du vet at du føler, tenker, sanser, du ser og hører naturen rundt deg og ser hvor perfekt det er laget?
Uansett hvor mange ganger jeg sprenger ulike sprengstoffer, uansett hvor mange raketter med all mulig slags sprengstoffer eksploderer i luften, vil det aldri skape liv. Snarere tvert om. Den suverent beste forklaringen på vår eksistens er Gud må eksistere, og alt er blitt til ved ham, og ingenting av alt det vi ser, er blitt til uten ved Ham. Gud er Gud, ikke bundet av lover som vi, han skapte naturlovene, han satte grensene. For hvis man søker å finne Universets opprinnelse i Big bang, reiser et nytt spørsmål seg, fra hvor kom Big bang? Eller mener dere at Big bang alltid har vært til? Og hvis dere mener det, hvorfor kan ikke Gud alltid ha vært til?
Alt vi ser og alt vi er, peker på dette ene, Gud må eksistere!

sånn går nu dagan..

Vanligvis, eller fram til jeg ble gammel og vis, satte jeg ringeklokken på 06:00. Skjønt etter uttallige forsovelser fant jeg ut at jeg like gjerne kunne sette den en halvtime senere, slik at jeg fikk litt mer kvalitetssøvn om natten siden jeg uansett ikke kommer meg i seng til tide. (Det var en lang og tung setning, men det får ikke hjelpe.) Når jeg endelig har fått svimlet meg ned på badet, spist frokost og tatt med meg matpakka (Noe jeg forøvrig ikke gjorde i dag) er det bare å kaste seg inn i en iskald bil, som hater kaldstart. ca 45 minutter seinere er jeg på skolen, men veien dit har jeg glemt. Så er det å drikke kaffe i bøtter og spann, sitte med rødkantete øyne og følge med som en god student. Etter det bærer turen hjemover... Påny bærer turen ut i den iskalde bilen, og en forferdelig kjedelig 45 minutters tur venter meg. Så er det å spise, og kanskje, bare kanskje (hvis jeg har tid) henger jeg litt med venner. gjør skolearbeid, og legger meg for å sove. Slik foregår min vanlige dag...
Hvis du nå lurer på hvorfor jeg skriver alt dette her, så lurer jeg på hvorfor du leser det. På oppfordring, har jeg faktisk gjort det grepet at jeg nå (tro det eller ei) har oppdatert bloggen min. ;)
Med vennlig hilsen Daniel.