I dag, 13 oktober, eller for den som måtte ønske; Dag 1. på min bloggkarriere. Uansett hvilke alternativer man foretrekker, kan jeg si med sikkerhet at dette var nok en "Jeg hørte ikke den svake musikken fra mobiltelefonen min" dag...
Jeg ligger i sengen og drømmer surrealistiske drømmer, drømmer som bare en person av mitt kaliber makter å framstille med øynene igjen, men aldri klarer å gjenta, eller oppsummere, eller for den saks skyld huske. I det fjerne hører jeg en svak, fortvilet sang, fra noe som en gang var en lykkelig mobiltelefon, men som nå ligger presset fast til overkroppen min, ikke langt fra armhulen. "....Down to the river to pray." Denne sangen repeterer seg gang etter gang, og prøver fortvilet å vekke, en snorkende person som er på reise mellom en rekke bilder av forestilt nonfigurativ kunst, og lyden av... Lyden som brått forsvant... Jeg svever videre inn i drømmens verden, helt til lyden av et eller annet i det fjerne forstyrrer den fabelaktige verden jeg har beveget meg inn i. Og våkner med et sjokk! "Skitt, hva er klokka?" Jeg reiser meg opp og ser på klokken, og den viser 07:25.
Som du sikkert skjønner er ikke dette i seg selv et foruroligende tidspunkt, men med tanke på at jeg har 45 minutters kjøring foran meg, og at skolen begynner klokken 08:00. Så er det virkelig stressende. Jeg kaster meg inn i bilen (så klart med klær på) og kjører til skolen, bustete på hodet, fullt klar over at jeg forsov meg til samme time sist gang det samme intraff. Som dere sikkert da skjønner er jeg ikke veldig flink til å høre vekkerklokken, jeg tror kanskje det trengs særdeles god trening for å mestre den kunsten.
Etter en lang kjøretur, som snegler seg avgårde. Kommer jeg omsider til skolen, og husker nettopp da at det faktisk var i dag jeg skulle framføre miniprosjektet, jeg Daniel, med den bustete morgensveisen! Sant skal sies at jeg hadde ikke framføringen før seinere på dagen, jeg får bare håpe at den dårlige starten på dagen ikke skal ha uttelling på framføringen.
For de av dere som leser dette; Ha en fin dag, og ha respekt for vekkerklokken.
Med vennlig hilsen, Daniel.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Du har min dypeste forståelse. Jeg er takknemlig for at du står frem med dine historier og dermed gir folk som oss et ansikt.
SvarSlettJeg har selv gjennom årenes løp opplevd bisarre oppfatninger i relasjon til vekkeklokka. Jeg har derimot vært velsignet med en elendig hukommelse og ikke husket noe når jeg endelig våkner (annet enn at det var noe rart som skjedde da det pep) De siste syv årene har derimot vært anneledels. Det har hjulpet svært dårlig å ikke huske noe når man har et vitne som ligger ved siden av deg hver eneste natt. Og hun bare gleder seg til senere på dagen for da skal hun fortelle hva hun opplevde :-)
En gang måtte jeg snu meg rundt flere ganger i senga for å følge lydbølgene fra ringeklokka. Det var den største selvfølge at jeg måtte det.... Takk
Hvordan gikk fremføringen?
SvarSlettPS: Jeg kjenner meg godt igjen jeg også!
Hehe, det er fantastisk Kenneth! Det er flott jeg ikke er den eneste som er sånn. :P
SvarSlettAngående framføringen gikk den bedre enn jeg hadde forventet. Vi var en gruppe på 4stk som skulle framføre et prosjekt, som skulle omhandle bilkjøp. Det skulle innebære: Norsk, økonomi, og ledelse. Som sagt gikk det forbausende bra, gruppen fikk A- på framføringen.:)