onsdag 14. oktober 2009

Penger ut av vinduet

Ifjor høst, valgte å si opp min stilling på Mektronikk, på grunnlag av innkalling til militæret, og videre utdanning. Som en hyggelig avskjed fra arbeidskolleger, fikk jeg da et sentrumsgavekort, pålydende 500kr. I tillegg til dette fikk jeg et tilsvarende kort fra min tidligere sjef; dette på 600kr. Så etter et hyggelig farvel, drar jeg hjem og gjør meg klar til å reise til militæret dagen etterpå. Som dere sikkert skjønner hadde jeg hverken tid til å bruke kortet, eller for den saks skyld ofre det noen videre tanke. Jeg la derfor fra meg gavekortene i mitt arkiv over viktige papirer, og reiste inn til Stavanger, nærmere bestemt Madla, som var stedet der rekruttskolen startet. Det ble noen uker med trening og øvelser, og tanken på gavekortene var som blåst bort. Jeg kom jo selvsagt hjem på perm, når jeg hadde mulighet til det, men fortsatt nektet tankene mine å streife hen mot disse to gavekortene. Tiden i militæret gikk noe midt i mellom fort og sakte, og etter en stund med "God innsats for Konge, og fedreland" ble jeg omsider dimittert, og slapp med noen uker pga. skole.

Slik gikk det nå til at jeg fikk en hyggelig ferie, en trivelig skolestart, gjorde meg fokusert og villig til å lære. Men som jeg atter en gang vil presisere, så var tankene langt vekk fra "you know what?"
Nå har det seg sånn at jeg idag gjennomgikk mine "Viktige papirer" Og der, mellom to ark, i en bitteliten flatklemt pose, ligger en konvolutt. I denne konvolutten kjenner jeg noe firkantet, som minner sterkt om et bankkort. Nysgjerrig åpner jeg posen, og finner... GAVEKORTET!! Ikke bare ett, men TO GAVEKORT!
Tanken "Hurra" reiser flyktig gjennom hodet mitt, og i et kort øyeblikk innbiller jeg meg at jeg har noen penger jeg kan bruke.
Nå har det seg sånn, at vi mennesker er noen veldig rare skapninger, for på et mikrosekund snur den påbegynnende gleden seg til den største skuffelse, i det blikket mitt faller på datoen: 30.09.09 Panikken griper meg, og jeg river opp det andre kortet, bare for å få mine bange anelser bekreftet; Dato: 30.09.09 For første gang i mitt liv skulle jeg ønske at jeg ikke hadde fått noe gavekort i det hele tatt, for nå kan jeg ikke annet enn å irritere meg over at jeg ikke fikk brukt det.

Hva lærer vi av dette?
Jeg vet ikke, men ikke gjør det samme som meg :P

2 kommentarer:

  1. Bruk gavekortene så fort du får de i henda. eller legg de sånn at du ser de!

    SvarSlett